Orientalsk dans, også i Norge!

Dansens røtter

- Orientalsk dans danses i Midtøsten, Tyrkia og Nord Afrika, og er en av verdens eldste kulturdanser. Det er ulike teorier om hvordan dansen har oppstått. Noen mener den har oppstått i Egypt, andre mener den stammer fra India og at den har spredt seg derfra med vandrende folk. Det som er sikkert er at dansen er flere tusen år gammel, at den har vært en del av religiøse seremonier, fruktbarhetsritualer og folks festdanser og at den etterhvert har utviklet seg til også å omfatte verdslig underholdning.

Magedans

- Begrepet "magedans" ble skapt av vestlige orientalister på slutten av 1800-tallet som på denne måten fikk oppmerksomhet fra sjokkerende viktorianere og som bidro myten om den orientalske drømmen med det mystiske og eksotiske Østen. Begrepet "magedans" er noe misvisende idet man bruker hoftene, bekkenet og armene vell så mye som magen når man danser. Araberne selv kaller dansen "raks sharki", dansen fra Østen. Danseformen som vi i dag kjenner som "magedans" vokste fram på kabaretene i Kairo på 1920-tallet og kalles cabaret eller oriental. Her oppstod også drakten med bar mage vi er vant med p se i dag. Den ble inspirert av den indiske måten og kle seg på og av kostymer fra datidens kabareter og fantasifulle og eksotiske Hollywoodfilmer. En "ordentlig magedansdrakt" med paljettprydet bh og belte kalles fremdeles en kabaretdrakt eller bedla. Cabaretstilen ses på nattklubber i dagens Kairo, Beirut og andre storbyer. Cabaretgenren krever stor dyktighet, er ultrafeminim, sensuell og humoristisk, og har også elementer fra folkedans og ballett.

Ulike stilarter

- Orientalsk dans er mye mer enn "magedans". Det finnes utallige stilarter og variasjoner selv om grunnbevegelsene oftest er de samme - om en med ulik karakter. Noen ganger skiller man ut klassisk Arabisk som egen stilart. Stilen utrykker eleganse og verdighet og er mindre "kommersiell" enn cabaret. Den danset alltids til klassisk Arabisk i en tettsittende kjole med vidt skjørt, noen ganger en todelt drakt. Balady er en stilart som oppstod vedårhundreskifte i møtet mellom by og land i Kairos innflytningskvarter. Balady er "Bluesvarianten" av orientalsk dans. Stilen er levende og stadig åpen for nye inntrykk. Balady danses i folklorepreget kjortel eller i mere sofistikert selskapskjole. Hvert land og noen ganger hver landsby, har sine spesielle folkedansvarianter. Eksempel på folkedanser er tunisisk folkedans, gawazee-dans (Egyptisk sigøynerdans), oulednaildanser fra Algerie, tahtib/saidi (stokkedans fra Egypt) eller khaleegi (hårdans fra Saudi-Arabia). Folkedansene har gjerne enklere og mere kraftfulle bevegelser enn cabaret`en og utrykker ofte festglede eller avspeiler situasjoner fra dagliglivet. Draktene varierer , men er alltid heldekkende. Ofte danses det i grupper og menn kan delta. Fra folkloren har det vokst fram ulike ferdighetsdanser, der man viser sin dyktighet for eksempel ved å balansere ulike ting på hodet. Dette kan være et sverd, en lysestake, en kjepp eller et Arabisk tebrett. Orientalsk dans omfatter også religiøse og helende danser som guedra (velsignelsesdans fra Marokko), sufidans (snurrende dervisher) og zaar (djevelutdriving).

Den sosiale dansen

- Orientalsk dans er ikke bare scenekunst. I arabiske land er den orientalske dansen integrert i kulturen og alle kvinner, menn, og barn, danser ved festlige anledninger som bryllup og omskjærelsesfester (eller på diskotek). Dansen læres bort fra mor til datter. Det sosiale aspektet ved orientalsk dans er viktig, og her kan alle delta.

Hva dansen utrykker

- En god danserinne skal ikke bare bevege seg vakkert, hun skal også forstå og kjenne musikkens nyanser. Danserinnen improviserer til musikken (vestlige dansere lager ofte koreografier) og tolker den på sin personlige måte. Dansen avspeiler musikken som gir uttrykk for både glede og sorg, stolthet sensualitet og romantikk og er en hyllest til livet med alle dets fasetter.

Hvorfor danser norske kvinner

-Orientalsk dans har mange aspekter og norske kvinner plukker og bruker det de synes er positivt med denne danseformen. Noen ønsker å få utrykker og utvikle sin kvinnelighet og femininitet, andre ser på dansen som et ledd i personlige eller spirituelle utvikling. Orientalsk dans kan rett og slett være en spennende og morsom treningsform, fin for norske, stive rygger, eller ved bekkenløsning. Dansen har dessuten romslig og kvinnevennlig kroppsideal og passer til alle kvinnekropper. Noen tiltrekkes av kvinnefellesskapet som oppstår omkring dansen, enten her i Norge eller i andre kulturer der dansen ofte skaper umiddelbar kontakt. Den viktigste grunnen til at norske kvinner danser orientalsk dans er likevel gleden over dansen. Orientalsk dans er et utrykk for glede, med det gir også glede!

Utgitt av : Al Farah ODF


	Orientalsk dans, også i Norge! Dansens røtter - Orientalsk dans danses i Midtøsten, Tyrkia og Nord Afrika, og er en av verdens eldste kulturdanser. Det er ulike teorier om hvordan dansen har oppstått. Noen mener den har oppstått i Egypt, andre mener den stammer fra India og at den har spredt seg derfra med vandrende folk. Det som er sikkert er at dansen er flere tusen år gammel, at den har vært en del av religiøse seremonier, fruktbarhetsritualer og folks festdanser og at den etterhvert har utviklet seg til også å omfatte verdslig underholdning. Magedans - Begrepet "magedans" ble skapt av vestlige orientalister på slutten av 1800-tallet som på denne måten fikk oppmerksomhet fra sjokkerende viktorianere og som bidro myten om den orientalske drømmen med det mystiske og eksotiske Østen. Begrepet "magedans" er noe misvisende idet man bruker hoftene, bekkenet og armene vell så mye som magen når man danser. Araberne selv kaller dansen "raks sharki", dansen fra Østen. Danseformen som vi i dag kjenner som "magedans" vokste fram på kabaretene i Kairo på 1920-tallet og kalles cabaret eller oriental. Her oppstod også drakten med bar mage vi er vant med p se i dag. Den ble inspirert av den indiske måten og kle seg på og av kostymer fra datidens kabareter og fantasifulle og eksotiske Hollywoodfilmer. En "ordentlig magedansdrakt" med paljettprydet bh og belte kalles fremdeles en kabaretdrakt eller bedla. Cabaretstilen ses på nattklubber i dagens Kairo, Beirut og andre storbyer. Cabaretgenren krever stor dyktighet, er ultrafeminim, sensuell og humoristisk, og har også elementer fra folkedans og ballett. Ulike stilarter - Orientalsk dans er mye mer enn "magedans". Det finnes utallige stilarter og variasjoner selv om grunnbevegelsene oftest er de samme - om en med ulik karakter. Noen ganger skiller man ut klassisk Arabisk som egen stilart. Stilen utrykker eleganse og verdighet og er mindre "kommersiell" enn cabaret. Den danset alltids til klassisk Arabisk i en tettsittende kjole med vidt skjørt, noen ganger en todelt drakt. Balady er en stilart som oppstod vedårhundreskifte i møtet mellom by og land i Kairos innflytningskvarter. Balady er "Bluesvarianten" av orientalsk dans. Stilen er levende og stadig åpen for nye inntrykk. Balady danses i folklorepreget kjortel eller i mere sofistikert selskapskjole. Hvert land og noen ganger hver landsby, har sine spesielle folkedansvarianter. Eksempel på folkedanser er tunisisk folkedans, gawazee-dans (Egyptisk sigøynerdans), oulednaildanser fra Algerie, tahtib/saidi (stokkedans fra Egypt) eller khaleegi (hårdans fra Saudi-Arabia). Folkedansene har gjerne enklere og mere kraftfulle bevegelser enn cabaret`en og utrykker ofte festglede eller avspeiler situasjoner fra dagliglivet. Draktene varierer , men er alltid heldekkende. Ofte danses det i grupper og menn kan delta. Fra folkloren har det vokst fram ulike ferdighetsdanser, der man viser sin dyktighet for eksempel ved å balansere ulike ting på hodet. Dette kan være et sverd, en lysestake, en kjepp eller et Arabisk tebrett. Orientalsk dans omfatter også religiøse og helende danser som guedra (velsignelsesdans fra Marokko), sufidans (snurrende dervisher) og zaar (djevelutdriving). Den sosiale dansen - Orientalsk dans er ikke bare scenekunst. I arabiske land er den orientalske dansen integrert i kulturen og alle kvinner, menn, og barn, danser ved festlige anledninger som bryllup og omskjærelsesfester (eller på diskotek). Dansen læres bort fra mor til datter. Det sosiale aspektet ved orientalsk dans er viktig, og her kan alle delta. Hva dansen utrykker - En god danserinne skal ikke bare bevege seg vakkert, hun skal også forstå og kjenne musikkens nyanser. Danserinnen improviserer til musikken (vestlige dansere lager ofte koreografier) og tolker den på sin personlige måte. Dansen avspeiler musikken som gir uttrykk for både glede og sorg, stolthet sensualitet og romantikk og er en hyllest til livet med alle dets fasetter. Hvorfor danser norske kvinner -Orientalsk dans har mange aspekter og norske kvinner plukker og bruker det de synes er positivt med denne danseformen. Noen ønsker å få utrykker og utvikle sin kvinnelighet og femininitet, andre ser på dansen som et ledd i personlige eller spirituelle utvikling. Orientalsk dans kan rett og slett være en spennende og morsom treningsform, fin for norske, stive rygger, eller ved bekkenløsning. Dansen har dessuten romslig og kvinnevennlig kroppsideal og passer til alle kvinnekropper. Noen tiltrekkes av kvinnefellesskapet som oppstår omkring dansen, enten her i Norge eller i andre kulturer der dansen ofte skaper umiddelbar kontakt. Den viktigste grunnen til at norske kvinner danser orientalsk dans er likevel gleden over dansen. Orientalsk dans er et utrykk for glede, med det gir også glede! Utgitt av : Al Farah ODF